Herregud. Jeg burde skamme meg. Har ikke blogget siden Norwich Camp 2010, og naa er snart mitt High School Year over. Grunnen til at jeg ikke fortsatte med bloggingen var at jeg visste det kom til aa ta utrolig mye tid, og istedet for aa sitte inne paa min kjaere Mac ville jeg heller vaere ute og oppleve Lincoln, California. Naa i det siste har jeg faktisk savnet det aa blogge, og jeg foeler jeg maatte skrive ett innlegg naa og forklare hvorfor jeg ga opp, men grunnen er rett og slett tid og daarlig prioritering.
Jeg har naa vaert i California i over 8 maaneder, og tiden har egentlig bare flydd forbi. Jeg husker forsatt dagen jeg reiste som om det var i gaar, og den dag i dag kan jeg faktisk se utviklingen min som person. Jeg har vaert gjennom mye tungt dette aaret, og jeg hadde aldri forventet at det skulle bli som det ble. Men jeg har ogsaa opplevd saa sykt myebra. Etter camp reiste jeg og vertsfamilien min til Orlando, Florida paa to ukers ferie. Sol, bading, og Disney World ♥ Det jeg allerede kunne se var at det var en del familie problem, men jeg proevde aa heve meg over bare proeve aa han en superbra ferie, noe som jeg greide fint.
Da jeg kom hjem var det vel saa og si tid for en normal men annerledes amerikansk hverdag. Det var klart for foerste skoledag, og den gikk veldig bra. Menneskene var sinnsykt hyggelige, og det var enkelt aa faa seg venner. Fritiden gikk med paa lekser og bare chille med venner egentlig. Jeg kjoepte meg longboard etterhvert siden jeg hadde veldig langt skolevei hjem, saa det ble gaatt brukt. Ellers var det ikke saerlig mye aa gjoere.
Tiden gikk og i September reiste jeg og andre utvekslingstudenter til Pismo Beach soer i California. Det var en saa sinnsykt herlig tur, og minnene kommer alltid til aa vaere med meg. Jeg hadde egentlig ikke saerlig hjemreise eller en toeff tid foer Oktober kom. Det var nok den mest vanskeligste tiden i mitt liv. Jeg skrev at jeg kunne se det var familieproblemer allerede i Florida, og det ble bare verre og verre. Vertsmamman min hadde veldig humoersvigninger, og vertspappan min reiste veldig mye (+ at de hadde problemer med forholdet sitt), i tillegg til det hadde ogsaa vertsoestra mi veldig problemer paa skolen, og med gutter. Noe som endte opp med aa bli veldig vanskelig for meg. Hver dag etter skolen gikk jeg som regel opp paa rommet mitt og satt der hele dagen. Jeg ville helst ikke gaa ned for jeg visste med en gang at det var daarlig stemning, men jeg hadde "chores" som maatte gjoeres og de ble gjennomfoert hver dag. I slutten av oktober gikk jeg til stoettekontakten min paa skolen og fortalte at det var vanskelig for meg pga problemene i familein, og han kontaktet EF med en gang. Jeg sa jeg ikke ville ha vertsfamilien min innblandet i det her, men det var det jo vanskelig aa unngaa. Den ene dagen satt jeg nede paa kjoekkenbordet, og vertsmora mi raser inn doera, kaster alle matvarene paa bordet og begynte aa kjefte paa meg for at jeg hadde kontaktet EF. Jeg forklarte til henne at jeg syntes det var vanskelig aa bo med de, siden det var saa mye problemer, men jeg endte opp med aa ikke flytte for jeg visste det kom til aa bli sykt mye styr.
Ting var egentlig som foer helt til Desember kom. 2 Desember ble vertsoestra mi (Kiana) sett utenfor skolen naar hun hadde sagt til Gina (vertsmamman min) at hun skulle vaere paa leksehjelp etter det. Straffen hennes ble at hun ikke fikk bli med paa konsert dagen etter. Konserten var helt raa, og jeg hadde aldri opplevd saa sykt bra stemning foer. Naar vi kom hjem kom Kiana inn paa rommet mitt aa begynte aa kjefte paa Alyssa, (venninna mi) for at hun alltid tok plassen hennes osv, Hele krangelen var helt taapelig, men innerst inni syntes jeg virkelig synd paa henne. Tenk bare det at hun hadde husarrest helt siden vi kom hjem fra ferie, og hun fikk ikke ha mobil, data eller vaere med venner. HVER DAG maatte hun sitte paa rommet sitt helt til det var "godnatt og sov godt". Dagen etter var det tid for surprise party for en av vennene til Gina, og hun sa at ALLE i huset maatte hjelpe til aa gjoere klart for den store kvelden. Siden Kiana ikke fikk bli med paa konsert, nekta hun derfor aa hjelpe til. Det var sykt mye kjefting den morgenen, og Kiana endte opp med aa roemme. (I nattklaer og uten sko). Ett par timer senere kom Kiana hjem, i en politibil. Jeg var helt sjokkert og jeg hadde egentlig ikke peiling paa hva som foregikk eller hva jeg skulle gjoere. Jeg endte opp med aa ringe pappa paa skype og fortelle om alt som hadde skjedd de siste dagene, og mens jeg snakka med han satt Kiana paa naborommet og kasta forskjellige ting i veggen. Jeg ble saa sint at jeg kasta en sko tilbake, og hun kom inn paa rommet mitt, kasta ett par briller paa meg og hylte B**CH i trynet mitt. Jeg hadde aldri i livet mitt opplevd noe saant, og jeg var helt fra meg. Alt var saerioest CRAZY. Etter ett par uker endte Kiana opp med aa flytte til pappan sin I Orlando, for hun klarte ikke aa bo sammen med mamman sin og siden har hun vaert der. Jeg var halvveis ut i utvekslinsaaret mitt, og det eneste jeg ville var egentlig aa bare dra hjem men i Januar tok jeg meg endelig sammen og ringte EF og fortalte alt som hadde skjedd. De sa at jeg kunne ikke bo der lengre for jeg hadde ikke gaatt av det, og jeg endte opp med aa flytte til venninna mi Alyssa. Den dag i dag er jeg sinnsykt glad for at jeg gjorde det. Jeg har vaert mere avslappet siden jeg kom hit, og naa nyter jeg egentlig bare siste tiden jeg har igjen her i solfylte California.
I forrige uke var jeg faktisk paa Hawaii - en opplevelse jeg aldri kommer til aa glemme. Det var opp til 30 grader hver dag, og vi gjorde saa mange fantastiske aktiviteter som blandt annet hiking( gikk paa toppen av en vulkan saa vi saa utsikten over hele Waikiki), surfing, dykking, vi var paa pearl harbor og chilla paa stranda i flere dager. Turen var for utvekslingstudenter i USA, og jeg fikk ogsaa moett noen folk fra Camp, noe som var kjempe goey. Det er nok den beste opplevelsen saa langt i mitt utvekslingsaar.
Jeg vil med handa paa hjertet si at jeg har blitt en mye sterkere og selvstendig person, og jeg er saa sinnsykt glad for at jeg tok sjasen paa aa dra ut i den store verden som 17aaring. Etter det her aaret kommer jeg til aa sitte igjen med mange fordeler, og jeg er glad for at jeg da har flytende engelsk i boks. Jeg foeler jeg har blitt mere voksen, og selvstendig, noe som kommer veldig godt med videre i livet.
Naa for tiden nyter jeg bare livet med skole, venner og fotball. Vaaren er paa vei, og det er meldt 25 grader i morgen. Kjole sa du? JA! Ellers gleder jeg meg sinnsykt mye til aa komme hjem Norge (selv om det er Verdal vi snakker om) og tilbringe sommeren med venner, og familie.
Naa er klokken 12 her og det er paa tide aa krype under dyna og legge seg.
Jeg skal proeve aa vaere flinkere til aa oppdatere dere om hva hverdagen min gaar ut paa framover.
♥ God morgen Norge, og godnatt USA.
Love, Ingrid!
